Gjesteartikkel av Åge Grønning.
Få personer de siste hundre år har vakt så stor oppsikt i sin samtid som Maria Orsic, og samtidig blitt fullstendig glemt i ettertid.
Ingen vet hva som skjedde med Maria Orsic som sporløst forsvant i 1945. Mange mener at hun var en nøkkelperson i nazismen fra dens fødsel i 1919 til slutten av 2. verdenskrig og at mer kunnskap om denne mystiske kvinnen kunne ha medført at vi hadde måtte skrive om hele vår samtidshistorie.
Hun ble født med navnet Maria Orsic 31.10 1895 eller i 1897. Det råder litt usikkerhet rundt fødselsåret.
Maria Orsic har i Numerologi Navnetall 7, tallet for visdom, forskning, mystikk, spiritualitet, andre dimensjoner, psykologi, clairvoyance, telepati, profeti, intuisjon, å avdekke sannheter, åndelige studier, etterretning, metafysikk og klarsyn.
Marias historie
Faren hennes Tomislav Orsic var en kroatisk immigrant, og moren Sabine Orsic var fra Wien i Østerrike. På begynnelsen av 1900-tallet flyttet familien til Berlin, og noen år senere flyttet de videre til Munchen.
Fra hun var ganske ung søkte Maria det spirituelle og åndelige. Hun var ivrig etter informasjon som kunne gi henne innsikt i metafysiske emner, og leste det meste hun kom over av litteratur som kunne inspirere og opplyse henne.
Hun leste blant annet bøker av Helena Blavatsky, Rudolf Steiner, George Bernard Shaw og Edward B. Lytton.
Både med sitt blotte nærvær og med sin store kunnskap og innsikt, bergtok Maria Orsic de fleste hun møtte på sin vei.
I mainstream-historie eksister hun ikke. Hun er knapt nok en myte, og blir så vidt omtalt som et medium som lirte fra seg en mengde med fjas eller mambo jambo, som noen sier. Virkeligheten er her snudd på hodet.
La oss se litt på hvem hun hadde kontakt med i sin tid og hva disse fortalte om sitt møte med henne.
- Den katolske presten Konrad Fuchs: ”Maria Orsic er det nærmeste jeg har kommet en ”saint” (helgen).
- Erkebiskop av Munchen, Michael von Faulhaber: ”En av de mest fascinerende personer jeg har møtt.”
- Eva Peron: ”Maria Orsic er unik, en overjordisk skjønnhet.
- Charles Lindbergh: ”Blendende vakker”.
- Heinrich Himmler: ”Maria Orsic er en farlig gal heks”.
- Prinsesse Stephanie Marie von Hohenlohe: ”A stunning beauty”.
- Presidenten for “Psychial Research», London, Elanor Sidgwick 1932: ” A genuine medium and psychic.”
En annen celeber person som kjente godt til hva Maria Orsic sto for, var den jugolslaviske marskalk Josip Broz Tito. Han var statsleder i Jugoslavia fra slutten av andre verdenskrig og frem til sin død i 1980, formelt i rollene som statsminister 1945–1963 og president 1953–1980 Han sendte henne to meldinger i sin tid som hun svarte på.
Dette var noe Tito fortalte i sin korrespondanse med sin venn Nikola Tesla. Kanskje det var denne informasjonen fra Tito, som la grunnlaget for kontaken mellom Nikola Tesla og Maria Orsic.
Da Nikola Tesla døde i 1943, ble det på hotellværelset han bodde (nr. 3327, 3x3x3=27) på i New York funnet en mengde med brev fra personer han hadde kontakt med over hele verden. Det ble også funnet mange brev fra Maria Orsic. Nikola Teslas patentnr. for radio var 645576. Summerer man tverrsummen tallene, får man også 6+4+5+5+7+6 = 33.
Hvor kan disse brevene ha tatt veien, og hvem har tatt vare på dem?
Fra 1945 av ble hun en ikke- eksisterende person. Alle historiske opptegnelser om henne fra da av ble slettet. Ikke noe oppslagsverk eller leksikon nevner henne med et eneste ord.
Synes du det er underlig? Kan det være ren tilfeldighet, eller kan det være at noen med vitende og vilje har prøvd å fjerne hennes eksistens fra Jordens overflate? Hvis så er, er det naturlig å spørre, hvorfor det? Var hun, eller er hun kanskje fremdeles en trussel for noen?
Hva var det som gjorde Maria Orsic så unik og eksepsjonell?
Det hele begynte en vårdag i 1917 da Maria var 19 år. Det var sent på ettermiddagen at hun plutselig falt om i en slags bevisstløs tilstand eller transetilstand som kunne minne om koma, uten noen spesiell grunn eller foranledning. Det fortelles at hun befant seg i denne tilstanden et par timer før hun begynte å komme til seg selv.
Da hun var fullt og helt tilbake, fortalte hun moren med stor begeistring at hun hadde sett noen lysvesener som ikke var av denne verden. De hadde snakket til henne og fortalt at de ville besøke henne igjen når hun følte seg litt bedre. Men før de forlot henne hadde de snakket til henne på et språk hun ikke forstod. Da moren hørte dette, ville hun ikke tro henne. Hun mente bestemt at datteren fabulerte, siden hun hadde hatt et illebefinnende.
Det var fra dette tidspunket at Maria skjønte at noe ekstraordinært var kommet inn i livet hennes. Lysvesenene kom tilbake som de hadde lovet, og kommuniserte med henne. Kontakt med dem oppnådde hun både i en dyp transetilstand og i varierende grader av bevissthet. Det virker som om disse lysvesene valgte å brukte god tid på å la Maria bli kjent med dem.
Utover i denne kontakten tilegnet Maria seg ny kunnskap om mange emner, som var med på å heve hennes kosmiske bevissthetsnivå. Lysvesene gav henne blant annet råd om å prøve forskjellige typer av meditasjon, og hvordan hun kunne øve seg opp til å utvide og endre sin bevissthet.
Etter hvert fikk Maria vite at disse lysvesene hadde vært på reise rundt i universet, og i tilegg også besøkt andre universer og andre dimensjoner.
De fortalte til Marias store overraskelse at de hadde hersket på Jorden for mange tusener av år siden. Med tiden hadde de ervervet seg mye kunnskap og utviklet et høyt nivå av innsikt om hvordan universet er satt sammen og fungerer.
All denne kunnskapen om universet sammenfattet de i ordet Ansekadu-ra-abra.
A – Anse som betyr storslått.
B – Kadu, som betyr muligheter, og å være i stand til.
C – Ra, som betyr himmelsk, gudfryktig.
D – Abra, som betyr å krysse, gå over, forflytte seg fra et sted til et annet.
Dette var en meget hektisk periode i livet til Maria hvor mye skjedde på kort tid. Marias fire nære venninner som delte hennes interesse for det spirituelle og metafysiske, ble omgående gjort kjent med kontakten hun hadde med de utenomjordiske lys-vesene.
Det gikk ikke lang tid før denne venninnegruppen var et hett samtaletema rundt om i Tyskland.
Foruten Maria Orsic besto gruppen av Sigrun Kuenheim, Traute A. Blom, Heike Erhardt og Gudrun Jentzsch.
Lys-vesenene gav Maria informasjon på mange områder, blant annet om helse og kosthold. Det var på denne tiden at Maria og hennes venninner gikk over til å bli vegetarianere og valgte å avstå fra alkohol. De lot håret vokse og kledde seg noe utradisjonelt.
Maria fortsatte å motta meldinger. De ble formidlet til henne både telepatisk, gjennom kanalisering og ved automatskrift.
Lysvesene fortale at de hadde sin opprinnelse i stjernebildet Tyren på en planet som gikk i bane rundt stjernen Aldebaran. På begynnelsen på året 1919 hintet de frempå at de snart ville gi Maria en nyhet som ville bli banebrytende på mange områder.
Og nyheten kom, noen måneder senere. Det startet med at Maria plutselig begynte å kanalisere meldinger som hun ikke skjønte noe av. Møysommelig skrev hun ned alt hun så og hørte.
Det var tegn og symboler i et slags ordnet system.
Lysvesene fortalte Maria at de ville gi henne en formel på hvordan det var mulig å bygge en Vimana, som er betegnelsen på et fartøy som kan fly blant annet ved hjelp av antigravitasjon.
Lysvesene valgte å formidle formelen på et gammelt utdødd språk, kanskje fordi de da visste at imformasjonen ville vekke oppsikt og bli tatt på alvor. De anmodet Maria om å søke hjelp slik at Vimanaprosjektet kunne komme i gang.
Den første Maria kontaktet og viste det kanaliserte materialet til, var faren Tomislav Orsic som på det tidspunktet jobbet på universitet i Munchen.
Han så med en gang et stort potensiale, og ba Maria om å skrive ned alt hun kunne huske av tegn og symboler hun hadde mottatt, slik at han fikk en bedre forståelse av hva det hele handlet om.
Det tok Maria to dager å notere ned alt hun hadde hørt og sett for sitt indre øye. Det dreide seg om dusinvis av skisser og illustrasjoner av flygende fartøyer, sirkulære vinger, hjul, diverse formler og diagrammer, mengder med tall, forskjellige målinger og mye mer.
På nytt viste Maria faren hva hun hadde notert, og han ble sjokkert og henrykt over det han fikk se. Dette ble begynnelsen på en enorm prosess som kom til å involvere dusinvis av eksperter på mange vitenskapelige områder, for i det hele tatt å få oversatt og kodet formelen som var gitt henne.
Tomislav Orsic tok med seg litt av materialet på jobben, og viste det til Professor Winfried.O.Schumann, en kjent vitenskapsmann som underviste ved universitet. Kanskje det ikke var helt tilfeldig at W.O. Schumann ble involvert i prosjektet. Takket være ham ble det satt fortgang i arbeidet med få tolket og oversatt materialet til tysk.
På kort tid ble det ordnet med møter med forskjellige folk, eksperter, grupper og foreninger.
Det aller første møtet skjedde den 16. september 1919 mellom W.O. Schumann og Maria Orsic på en kafe like i nærheten av det tekniske universitetet i Munchen.
Det var et møtet hvor Maria gikk rett på sak og spurte professor Schumann om han var interessert i å utforske muligheten til å bygge et super fly. Han ble perpleks over Maria sitt direkte spørsmål og avviste på ingen måte muligheten til å bygge et slikt superfly, men han trengte mer informasjon som han sa. Slik Professor Schumann så det, var det noen viktige hindringer som måtte ryddes av veien før de kunne komme i gang. Han nevnte fire punkter.
- Alle meldingene Maria hadde mottat på et fremmed språk, måtte bli oversatt nøyaktig.
- Alle bilder Maria hadde mottat telepatisk måtte bli tolket og forklart på en vitenskapelig måte.
- Å ta kontakt med vitenskapsfolk innen forskjellige vitenskapelige grener som kunne være med å dekode og forklare de tekniske dataene, og som ville forstå hvordan dette fartøyet kunne bygges.
- Sikre finansiering fra kilder som ikke hadde tilknytning til myndighetene.
Dette var planen som skulle følges, og slik ble det Det andre møtet fant sted noen dager senere den 19. september, igjen mellom Maria Orsic og W.O. Schumann. På dette møtet overleverte Maria noen få sider av materialet hun hadde mottat på et fremmed språk. Schumann gjenkjente deler av skriften og mente at det måtte være akkadisk eller sumerisk.
Professor Schumann ble så begeistret for det han fikk se at han lovet å ta kontakt med en av verdens ledende esperter på semittiske språk, Dr. Professor Friedrich Delitzsc.
På det tredje møtet som ble holdt onsdag 17. desember 1919 i en jakthytte i nærheten av Brechtgarden, var foruten W.O. Schumann, en rekke fornemme personer fra forskjellige selskaper tilstede. Blant annet folk fra Thule selskapet, og en liten kontingent fra foreningen som kalte seg for DHvSS. Det var også en del språkeksperter fra Pan Babylonisk selskap tilstede.
Straks de fikk se Maria sine kanaliserte meldinger, kunne de fortelle at deler av teksten var på sumerisk, mens andre deler igjen var på et gammel templar språk som noen av dem tolket til å være Ana´kh, en eldre versjon av sumerisk, som noen mener er det språket anunnakiene snakket.
Mens ekspertene klødde seg i hodet av forundring, kunngjorde Maria Orsic at Sigrun Kuenheim i en endret bevissthetstilstand allerede flere uker i forveien, hadde oversatt noen sider av det mystiske språket til tysk.
Forventningen og nysgjerrigheten steg da til de store høyder i den gamle jakthytten ved foten av Alpene.
Klaus Haushofer leste opp den tyske teksten for de tilstedeværende som Sigrun hadde oversatt til tysk. Det fikk dem til å sperre opp øynene. Meldingene fra denne utenomjordiske sivilisasjoenen hadde kommet som et sjokk på dem.
Teksten inneholdt spesifikk informasjon og klare formler av teknisk karakter på hvordan det er mulig å konstruere et antigravitasjons fartøy, en Vimana som de utenomjordiske selv kalte fartøyet. Instruksjonene inneholdt også en mengde med tekniske tegninger som illustrerte viktige komponenter.
Det ble et fjerde og et femte møte før arbeidet med å oversette og kode meldingene tok til. På dette tidspunktet var det få personer Maria Orsic hadde full tiltro til, men en av dem var Dr. W.O.Schumann, som nærmest var blitt som en farsfigur for henne, og som alltid var et fast innslag på alle disse forberedende møtene som ble holdt.
Det var i denne perioden at det ble klart for Maria at lysvesene sendte henne og de fire venninnene hennes en invitasjon om å komme til Aldebaran. Invitasjonen ble ikke formidlet til henne gjennom vanlig telepatisk kontakt eller ved kanalisering, men var mer en følelse eller tilstand hun kjente inne i seg. Hun formidlet da straks videre denne invitasjonen til de andre. Det vakte stor glød og begeistring hos samtlige, og fra da av kalte de denne invitasjonen bare for Aldebaran prosjektet.
Noen av planetens beste eksperter på på kileskrift og gamle utdødde språk som sumerisk og akkadisk, var med på å oversette Maria sine skrifter som fra da ble kalt for aldebaranskriftene. En av dem som spilte en vesentlig rolle i denne forbindelse var Dr. Professor Friedrich Delitzsc.
Disse tekstene inneholdt «gjennomførbare vitenskapelige formler», som ble undersøkt, studert, sjekket, verifisert og tolket av blant annet tyske professorer som underviste i München og Berlin.
Også forskere og professorer ved andre prestisjetunge universiteter som for eksempel i Canada, Storbritannia og Amerika, måtte erkjenne at aldebarantekstene inneholdt vitenskapelige gjennomførbare formler.
Alderbarantekstene innholdt også mange koder og symboler som utfordret datidens eksperter på kodeknekking og symbolspråk. Ekspertpanelet på 20-tallet som bidro med sin kompetanse var blant andre :
Dr. Dennis Gabor, Norbert Wiener, Isaac Asimov, Nicola Tesla, Alan Turing, Agnes Meyer Drisoll, Kurt Blome, Hans Freudental, Dr. Vannevar Bush, Dr. Willard Van Orman Quine, Karl Haushofer, Dr Walter Johannes Stein, Dr. Ludwig Lewin, Rudolf Steiner, Karl Harrar og mange flere.
Senere fattet også president Harry S.Trumans egen språkekspert Charles Bohlen, interesse for aldebaran-skriftene.
Da all kodeknekkingen og oversettingen fra sumerisk var ferdig, begynte selve jobben med å bygge dette fartøyet som de hadde fått full informasjon om. I følge Maria Orsic-eksperten Maximillien de Lafayette, hadde Maria Orsic og Nicola Tesla kontakt pr. brev. Kanskje var det slik at Nikola Tesla gav noen råd i forbindelse med byggingen av Haunebu og Vril fartøyene som de ble kalt.
Prototypen på det første fartøyet sto allerede ferdig i juni 1922. Prøveflygningen ble en eneste stor nedtur, siden den ikke fungerte slik man trodde. Her er det undertegnede tror at Maria Orsic kontaktet Nikola Tesla og fikk gode råd fra ham.
Det skulle gå ytterligere 12 år med prøving og feiling før den første bemannede testflygingen fant sted med «RFZ–1» (RundFlugZeug), som den flygende diskformede gjenstanden ble kalt. Frem til annen verdenskrigs begynnelse i 1939, hadde det blitt produsert en rekke varianter av den første «RFZ –1» (RundFlugZeug) modellen.
Fremdriftsystemet sies å ha vært prinnsippet om implosjon, og (kanskje Nikola Tesla her bidro med noen råd?) Antigravitasjon var fremdeles på et mekanisk stadium, noe de hadde klart å få til ved hjelp av to store vertikalt roterende tanker som ble fylt med kvikksølv.
I 1939 gikk produksjonen over i en ny fase. Hitler ønsket å bruke denne nye teknologien til å vinne krigen. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn han hadde regnet med. For det første hadde disse lysvesene gitt klare meldinger om at de valgte ut sine testpiloter selv. Inntil nå hadde det kun vært to av dem, Sigrun, og et annet medlem av Vril foreningen, Lothar Waiz.
Høsten 1939 kom «RFZ-5» som også ble kalt for «Haunebu 1». Siden kom «RFZ- 6» eller «Haunebu 2». Alle disse modellene hadde et mekanisk antigravitasjons system drevet av to vertikalt roterende kvikksølvtanker.
En oppgradering på den tiden, var at de to vertikalt roterende tankene eller sentrifugene med kvikksølv, ble erstattet med superflytende helium 3, etter anvisning fra de utenomjordiske. Denne heliumstypen skilte seg ut fra vanlig helium 4, ved at kjernen kun består av to protoner og et nøytron. Helium 3 var en av mange nyvinninger som bidro til at Haunebo-prosjektet ble skrinlagt til fordel for Vril Jeger fartøyene.
I desember 1943 deltok Maria og Sigrun på et møte i regi av Vril forbundet i badebyen Kolberg. Hovedformålet med dette møtet var å forholde seg til Aldebaran prosjektet. Helt fra starten av hadde Maria og de andre jentene fått nøyaktig informasjon om en beboelige planet som gikk i bane rundt stjernen Aldebaran.
Nå ville de se på muligheten om en reise til denne planeten lot seg gjennomføre. Alle jentene var villige til å planlegge en tur dit.
Så kommer vi til datoen 15. mars 1945. Etter dette tidspunkt er det ingen som har sett noe mer til Maria Orsic.
Teorien er at Maria, Sigrun, Traute og Heike satte seg inn i fartøyet Vril Jeger 8, i det som skulle forestille en testflyging med passasjerer. Gudrun Jentzsch valgte å bli igjen på grunn av forskjellige grunner.
Denne testflygingen med fartøyet Vril Jeger 8, benyttet Sigrun til å styre rett mot energiportalen 33-33 som ville lede dem gjennom en dimensjonskanal eller ormehull til Aldebaran. Neste dag var de forsvunnet.
Maria hadde lagt igjen en siste melding til alle medlemmene i Vril-forbundet, hvor det sto: «Ingen av oss er her lenger».
Ingen kan med sikkerhet si at denne hendelsen fant sted, men tanken i seg selv er oppløftende. Det underlige var også at mange av kirkens toppfolk søkte Maria Orsic om råd. Den katolske presten Konrad Fuchs for eksempel ble så begeistret og bergtatt av Maria, at han senere kalte henne for ”saint” (helgen).
En annen av kirkens tjenere som søkte henne om råd, var den kjente kardinal Michael von Faulhaber som fungerte som erkebiskop i Munchen på slutten av krigen.
Det fortelles at kardinal von Faulhaber og Maria diskuterte temaer langt utenom de tekniske spesifikasjoner hun hadde formidlet i aldebaran-skriftene.
Hun fortalte kardinalen at hun i sin kontakt med lys-vesene fra Aldebaran som hun alltid kalte dem for, også mottok informasjon som hadde med religioner og trosspørsmål å gjøre.
Kardinal von Faulhabers fascinasjon av Maria Orsic’s synskhet og kanaliserings-evner, fikk ham til å spørre om hun ville sette opp en seanse for ham, slik at han kunne komme i kontakt med Franzeiska Streitel, en fransiskaner nonne som døde i 1911.
Høflig, fortalte Maria kardinalen at hun kun kommuniserte med sine utenomjordiske venner; men at hun gjerne ville diskutere med ham hva lysvesene fra Aldebaran fortalte om Gud, religion, den utenomjordiske sivilisasjonen på Jorden, og frelses-spørsmålet for den menneskelige rase, som han var så opptatt av.
Maria om religioner og Jesus
Kardinalen var både ivrig og engstelig på samme tid etter å høre hva Maria kunne fortelle ham om Gud, Jesus Kristus, religioner og spesielt kristendommen. Maria etterkom hans ønske og fortalte.
Blant annet kom hun inn på Jesus Kristus. Hun fortalte til kardinalens store forskrekkelse at Jesus virkelige navn var Immanuel og at han ikke var jøde. Immanuel var føniker og bosatt i byen Tyre i dagens Libanon og at han var kjent som en stor healer. Jesu (Immanuel) sin mor var selvsagt også føniker, det samme var Maria Magdelena og Immanuels onkel Josef fra Arimatea (Yosef Armathea), også kjent fra bibelhistorien.
En annen opplysning som sikkert også sjokkerte kardinalen, var at Jesus (Immanuel) ikke døde på korset.
Kardinal von Faulhaber døde i 1952. Tre dager etter hans død ble det funnet et brev fra Maria Orsic av en katolsk nonne. Brevet var datert 7. mars 1944.
Marias forutsigelser
I brevet hadde Maria skrevet ned noen forutsigelser om fremtiden. Hun spådde blant annet at Joseph Ratzinger en dag ville bli pave. Det bør nevnes at Ratzinger ble ordinert til prest av nettopp kardinal Michael von Faulhaber den 29. juni 1951, seks år etter at Maria var forduftet.
I brevet ber Maria von Faulhaber, om å minne Ratzinger på å avsløre sannheten om Maria Magdalena når han en gang ble utnevnt til pave. Ratzinger ble utnevnt til pave 19. april 2005. Han kalte seg da for pave Benedict XVI. Men pave Benedict XVI kom aldri med noen avslørende sannheter om Maria Magdalena. I stedet måtte han fratre sitt embete før tiden.
Dette brevet fra Maria Orsic inneholdt også en tegning av en rosett omgitt av to skorpioner. Dette er i grunnen ganske underlig siden det er symbolet på anunnaki gudinnen Inanna. Man kan kanskje da lure på hva slags forhold og kjennskap Maria Orsic hadde til Inanna, som også er kjent under flere navn som Ishtar, Astarte, Asjera og Afrodite.
Maria, besatt av tallet 33.33
I venstre hjørnet av brevet hadde Maria skrevet ned nummeret 33.33 som representerte avtalt møtepunkt (rendezvous ) mellom henne og de utenomjordiske.
Det store spørmålet blir da hva Maria Orsic ønsket å formidle til kardinal Michael von Faulhaber, som på det tidspunktet var erkebiskop av Munchen?
Da professeor W.O. Schumann ved en anledning spurte Maria hvorfor han så 33 overalt i skissene hennes, svarte hun ; ”Dette er måten vi kommer dit, fra her.” Tydeligvis skjønte ikke W.O. Schumann hva hun mente.
Hun forklarte ham at rom- og tids linjen er plassert på den 33. breddegrad rundt jorden. Det er kun langs denne breddegraden man finner en”stargate” (stjerneport) hvor man kan unnslippe jordens gravitasjonsfelt og reise til stjernene.
Så la hun til at denne stjerneporten er blitt benyttet i tusenvis av år av utenomjordiske som har besøkt jorden. Andre tall Maria var meget opptatt av var 0 – 3 – 6 og selvsagt 33.
Etter andre verdenskrig ble Maria Orsic og Nikola Tesla plassert ned i den mørke glemselens kjeller av forskjellige årsaker. De skulle ikke nevnes, ikke snakkes om, helst gå fullstendig i glemmeboken. Og det skjedde med dem begge.
Etter 15.03.1945 er det ingen som har sett mer til Maria Orsic, bortsett fra Erik Bjerke som bor i Gamle Kalvedalsvei i Bergen. Han kan du lese mer om i boken «Metamorfose».
I dag er Nikola Teslas navn trukket ut fra glemselsens slør og er blitt viet stor oppmerksomhet takket være internett. Forhåpentligvis vil det samme skje med Maria Orsic, så tusen takk for at du deler artikkelen.
Forskjellige rykter.
- She escaped to the hollow earth.
- Most likely she escaped to South America, changed her name, and lived out the rest of her life there.
- Maria Orsic was found dead in Roswell New Mexico in 1947 after an ufo crash.
- Maria ble sammen med David Rockefeller etter krigen.
Forfattet av: Forfatter Åge Grønning 03.10.2015
Kommentarer er stengt.