Benoit Mandelbrot var jøde, født i Polen i 1924 i en familie med sterke akademiske tradisjoner. Som ung ble han introdusert for matematikk via onkelen Szolem Mandelbrojt som var professor i matematikk. Han tok ansvar for Benoits utdannelse etter at familien emigrerte til Frankrike i 1936.

Her gikk familien gjennom 2. verdenskrig. En vanskelig periode hvor familien fryktet for livet mang en gang. Krigen holdt Mandelbrot borte fra høyskoler, så han ble stort sett selvlært. Ikke så galt at det ikke er godt for noe. Fordi

i senere år tilskriver han sin suksess hjemme-undervisningen! Det tillot ham å tenke på måter som kan være vanskelig om man går gjennom konvensjonell utdanning/programmering som oppfordrer til lineær standard-tenking.

Han startet tidlig å undersøke uforklarlige fenomener i naturen som tradisjonell matematikk ikke ga svar på, og slik utviklet han sin unike geometriske tilnærming til matematikken.

Senere jobbet han på IBM, og her fikk han lov å utforske egne ideer. Senere jobbet han for Universitet i Yale som professor i matematikk, og ved hjelp av datagrafikk oppdaget han kilden til fraktaler.

Benoît Mandelbrot var samme type matematiker som Pythagoras, Johannes Kepler og Isaac Newton.

Visjonære personer som fant harmoniske mønstre skjult i naturens tilsynelatende kompleksitet. Ikke lineær-matematikk.

Så, hva er en fraktal?

Det var matematikeren og filosofen Gottfried Wilhelm Leibnitz som først var ute med teorien om rekursiv selvlikhet på 1600 tallet. Tanken ble så teorisert og demonstrert på ny med Mandelbrot, det var han som kom opp med ordet «fraktal». Ordet kommer fra fraksjon, og når vi fraksjonerer, så deler vi. Selvlikhet er identiske eller veldig like former i alle skalaer. Repeterende geometriske mønstre som kan skaleres til alle størrelser.

Fraktaler kan være alt fra ekstremt små til gigantiske i størrelse. Naturen og Gud fungerer og  jobber fraktalt. (Hvilket bilde var vi skapt i?) Selv om størrelsen varierer, forblir forholdet konstant. Fraktale mønstre former oss, naturen, planeter, stjerner og selve universet. Eller bikuben nedenfor.

Alle deler i bikuben er en kopi av den opprinnelige strukturen. Ikke nødvendigvis alltid en nøyaktig kopi. Det samme gjelder oss, skyer, elve-nettverk, fjellkjeder, vulkan-krater, snøflak, krystaller, lyn, blomkål/brokkoli, bregner og trær, dyrs hårfargemønstre, blodkar og lungekar, bølger, DNA, hjerterytme eller kystlinjer. (Her kan du se flere bilder). Nedenfor bilde av den berømte «Mandelbrots-mengden» Benoit ble kjent for.

Mandelbrot forklarte fraktal-geometri slik: «Tar du en av delene av på en blomkål, ser du en mindre versjon av hele blomkålen».

I naturen finner vi det igjen romaneco-kålen, galaksene i universet, kystlinjer, svaret avhenger av hvordan man måler.

Måler man kart med liten målestokk blir kystlinjen kortere enn om man bruker større målestokk. Måler man rundt hver eneste stein, får man en adskillig lengre kystlinje.

Mandelbrots metode blir også brukt til å forutse pengemarkedets utvikling.

Han var en pioner innenfor risikoanalyse, mange kjenner til ham nettopp på grunn av dette. I 1999 skrev han en artikkel i Scientific American. Her beskriver an svingningene i aksjekurser med fraktaler. I 2004 utgav han boken «The (Mis)behaviour of Markets» sammen med Richard Hudson.

Han mente metoden var mye bedre enn de økonomiske teoriene finansrådgivere støtter seg til. Artikkelen ble publisert på nytt etter svingningene i markedene i 2008.