PRIMSTAVEN. Værspådommer for den første vinterdagen!

Værspådommer for den første vinterdagen!

138

Vi er i uke 41 og lørdag er det den 14. oktober.

Dagen markerte i tidligere tider den første vinterdagen på primstaven, som våre forfedre brukte som kalender.

Sagn sier at med våre navn påkaller vi guder og himmellegemer osv. Vi starter med aktuell navnesymbolikk vedr.  datoen 7. oktober, dagen da Israel ble angrepet. Datoen kalles Britemesse og markeres på primstaven til minne om den hellige Birgitta som 23. mai 1371 fikk en direkte åpenbaring fra Kristus med beskjed om å dra på pilegrimsreise til Jerusalem. 

I dag melder NRK at presten Birgitte Kessel sitter fast på et hotellrom nær gamlebyen i Jerusalem? kilde.


Primstaven har sitt opphav i den norrøne evigvarende runekalenderen og har vært i bruk i Skandinavia i uminnelige tider. Den var ikke laget for et spesielt år, men var en syklisk kalender. Primstaven var i bruk i hele Nord-Europa fra 1200-tallet, før den gregorianske kalender gjorde sitt inntog.

Det sies at primstaven faktisk var i bruk helt frem til det ble vanlig med trykte almanakker. Den eldste norske primstaven er datert til år 1457 og befinner seg på nasjonalmuseet i København.

Våre forfedre så strukturen på hvert nytt år som en gjentakelse av året før. Primstaven la opp dagene og årets viktigste begivenheter. Års syklusen var alltid den samme, generasjon etter generasjon.

Primstavens navn kommer av det norrøne ordet prim, som betyr nymåne. Noen var runde/ovale, men de fleste var stort sett formet som et sverd eller en lang flat fjøl skåret i bjørk, eik eller ask (i eldre tider brukte de bein og skrev den også på pergament).

Bildekilde: Boken «Primstaven» av Harald Kismul, https://bokelskere.no/bok/primstaven/568301/

Årets dager var skåret inn som en strek eller ett hakk, hver 7. dag var ofte ekstra uthevet. Kalenderen hjalp folk å holde kontroll på årets tidsregning, skuddår, viktige merkedager og helligdager.

Tegnene ga beskjed om når forskjellig arbeid vedr. jakt og fiske måtte startes og avsluttes, og den varslet også været.

Primstaven har to sider, en vinterside og en sommerside. Sommersiden gjelder fra 14. april til 13. oktober og vintersiden fra 14. oktober til 13. april. Midtvinterdagen er 14. januar og midtsommerdagen 14. juli. Noen primstaver leses fra høyre, andre fra venstre.

Brukeren ble veiledet av tegn /symboler og trengte ikke kunne lese.

Den første Vinterdag.

«Som været er vinterdagen, slik blir vinterværet» het det seg.

Det var en viktig dag med store forventninger fordi ut fra været denne dagen fant de ut hvordan den kommende vinteren ville bli.

Den katolske kirken kalte vinterdagen for St. Calixtus etter en pave. Symbolet for vinteren den 14. oktober var ofte en vott eller hanske /pavehanske, som en påminner om at vinterklærne måtte være ferdig og alt som man trengte til vinteren måtte være i hus. Andre tegn var et bart tre eller en pavelue.

Dagen ble også kalt flyttedag fordi mange innleide arbeidsfolk på gårder flyttet fordi sesongen var over.

Værspådommer om den første vinterdagen.

  • Var det godt vær denne ga dagen håp om en god vinter, kom snøen før grøden var i hus ble det en hard vinter.
  • Er dagen kald blir det mye snø denne vinteren.
  • Er himmelen grønnaktig, vil frosten snart gjøre seg gjeldene.
  • En mild dag gir håp om at det er lenge til snøen kommer.
  • Er dagen varm og klar men det var nattefrost natten før vil det regne innen tre dager.
  • Det ble også sagt at kvelden før 14. oktober måtte man se på stjernehimmelen på Melkeveien. Da kunne man se hvor mange store snøfall det ville bli kommende vinter fordi de viste seg frem som klumper i stjernevrimmelen. (Øst ble tolket som høst, vest ble tolket som vår).

Den tredje vinterdagen, dvs. 16. oktober var det vedhoggerdag. Verset for dagen er: «Hogg no opp din vinterved, før enn snøen legge ned».

Den første Sommerdag.

Den første sommerdag er 14. april, kalles også Sumarmål. Det er flyttedag for tjenestefolk igjen og første sådag. Merket på primstaven er et løvtre eller gren. I tidligere tider ble det holdt vårblot 28 dager etter vårjevndøgn (samme som kvinnens syklus).

  • Snør eller sludder det denne dagen ville det komme «9 ganger sne innen vinteren ender».

Til slutt, Elizabeth I var jomfrudronningen og dronning Elizabeth II døde i fjor på Jomfru Maria sin fødselsdag den 8. september.

Datoen er markert på primstaven som dagen for Marias fødsel, den største og mektigste av de kvinnelige katolske helgenene.
Hun var himmeldronning og herskerinne over både engler og djevler. Hun var dronningmoren, og hennes sønn, om han var aldri så mye konge var ikke i stand til å nekte henne noe.

På primstaven er merket for 8. september et hode med krone på, en blomst eller en saks, fordi denne dagen skulle sauene klippes. Var det godt vær denne dagen, da ble det en god høst. Fordypningsartikkel om dronning Elizabeth II kan du lese her. 

Da satser vi på at vi får en bra vinter og at Birgitte kommer seg trygt hjem fra Jerusalem.

Forfattet av: Åse Steinsland, 9. oktober 2023